Starten - Bloggens første kapittel
Da jeg gikk på videregående skrev jeg en del tull og tøys som ble publisert i bloggformat. Det ble godt tatt imot av store og mellomstore, og det var gøy så lenge det varte. (Mange vitser har gått tapt ved at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal få lagret det jeg har skrevet hver gang jeg trykker på noe nytt i denne appen) Nå har det vært et langt opphold fra offentlig skriving, for utenom noen drøye meldinger jeg har sendt til foreldre i Vigilo (jeg er læreren til ungene deres, så det er i den anledning jeg har skrevet om løst og fast til dem), og noen ville dokumenter jeg har her på telefonen har jeg ikke produsert mer enn en setning her og der i offentlighetens rom.
Jeg ser at folk reagerer av og til når jeg går tur med hundene, og det må være fordi jeg har litt flere hunder med enn mange andre (håper i alle fall det, for jeg prøver å se vanlig ut ellers), og jeg hører at de metodene jeg benytter meg av når jeg underviser i skolen er litt utenfor normalen, til og med Stavanger Aftenblad mente det (https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/APm6EM/denne-skolen-gjoer-akkurat-det-ny-forskning-anbefaler ), så at det var greit å lage en arena hvor jeg igjen kan rable ned en haug med tekst til alles ve og uvel var høyst på tide, ifølge meg selv. (Lange setninger er helt ok i noen tilfeller.) I tillegg har jeg skjønt at jeg lever et vilt og variert Pippi Langstrømpe-liv, med få regler og prinsipper, som kan være interessant for noen å få et innblikk i av og til når det måtte passe for denne noen. Andre, Oran for eksempel, den ene hunden min, lever et mye streitere liv enn meg. Å lese noe av det han kunne funnet på å skrive i en blogg kan grense til groteskt, kan jeg tenke meg. (Bare se på det han produserte da jeg spurte ham, nettopp nå: jfiwbrpgbe hahflgilefb !:3&&4&;!;; haklgørm. Det er ikke holdbart) Da er det bedre at det er jeg som skriver. Andre lever sikkert enda villere liv enn meg, og er mye flinkere å skrive, eller morsommere for den del, men de har kanskje allerede en blogg, eller så kan de bare lage en selv.
Dette er uansett den bloggen jeg har laget, og det er her jeg kommer til å skrive. Så hvis ungen din har sagt at du må gå inn hit for å finne oppskriften på de fantastiske løvetannkakene vi lagde i skolegården, eller det ville vikingbrødet, så beklager jeg; det er her.
Lykke til!
Mvh
Frøken